Etter at jeg flyttet til Oslo, er det spesielt 2 utesteder jeg har vært på, nemlig: Sosialen og Mono. Og må bare nevne med en gang, at begge er funky fete plasser.
Men det var ikke poenget med dette innlegget. Poenget var nemlig å informere dere om et nytt band, som jeg oppdaget nettopp på mono. På Mandag arragerte de nemlig “Deathmatch”. “Deathmatch” er en konkurranse mellom flere band, hvorpå de som får flest stemmer går videre til neste runde, semifinaler, og til slutt finale.
Jeg kom dit uten forventinger i det store å hele, men gikk hjem med et smil om munnen. Det var fire band som spillte denne kvelden, og de var egentlig ganske gode alle sammen, men det siste bandet, Brutus, skillte seg ut.
Musikken kan assoieres med Led Zeppelin, Ozzy Osbourne og jeg mener det var litt CCR inne i bildet også. Det var i alle fall god gammeldags rock/metal som ble spillt, og de gjorde det serdeles overbevisende.
Vist du vil høre noen av låtene deres, kan du laste ned en hel ep HER.

I det siste har nesten alle innleggene mine handlet delvis om musikk. Jeg synes det begynner å bli ganske kjedelig. Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid må skrive om musikk, men sånn er det i alle fall. Det kan kansje ha noe å gjøre med at jeg har kjøpt meg stereoanlegg og hører på musikk så å si konstant når jeg er hjemme.
I alle fall er jeg dritfornøyd med anlegget mitt nå, selv om det gikk litt over mitt egentlige budsjett. Det syke er at det som ødela hele budsjettet var kablene. Hvem i all verden skulle tro at 4 meter høytalerkablel skulle komme på 1200 kr ?
Ja, jeg vet at det går ant å gå på biltema å få kabler til 10 kr meteren, men faktum er at jeg har såpass lite peiling på slike ting at jeg fant det lurest å gå til noen som faktisk viste hva de snakket om, i dette tilfellet Soundgarden. Jeg kjøpte faktisk de billigste kablene de hadde inne, ganske sykt !
I alle fall er jeg ganske stolt over anlegget mitt. Ja faktisk så stolt at jeg skal legge ut et bilde av det. So here we go

Ganske smooth, aye ? Det er to bilder som er klipt å limt sammen, tatt med et dårlig webcamera, men du skjønner poenget !? ![]()
Dagens verdensproblemløsning: Selvom uvitende fjotter ikke har peiling på kabler, så kan du selge dem til en billig penge anyway. Da blir verden et bedre sted.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen. Big Bang rocker helt, helt sinnsykt.
Jeg husker forrige gang jeg var på Big Bang-konsert, det var på Driv i fjor sommer eller noe sånt. Jeg kunne ikke huske at jeg noen gang hadde opplevd noe så sykt, sykt bra før. Norges beste band rocker et fullstappet Driv til bristepunktet, og alt var bare kunge.
Et par uker etterpå skulle jeg på Iron Maiden konsert i Oslo, Valle Hovin, med 30 000 peeps samlet. Og det var kungebra det også, men med hånda på hjertet var den lille konserten med Greni på Driv faktisk råere. Nå kan man kansje ikke sammenligne 500 personer i et naust med 30 000 på en stadion. Men når sant skal sies var det mer trøkk og rock`n roll på driv den gangen. Derfor hadde jeg selfølgelig STORE forhåpninger til en ny episk konsert med mitt favorittband.
For litt over en uke siden kjøpte jeg den nye plata: Edendale, og satt med litt blandede følelser. Var dette så bra som gode gamle Big Bang ? Usikker, men jada, etter 8-10 gjennomhøringer satt jeg godt tilbakelent, med et smil om munnen. Jeg måtte bare gi plata litt tid. Plata blir bare bedre og bedre jo mer man hører på den.

Så var kvelden kommet, og vi hadde kommet oss til Driv. Denne gangen slapp man å stå i flere timer å vente før Greni og Co. så sitt snitt i å komme på scenen. De startet med krutt, og fortsatte med krutt. Jeg mistet stemmen etter sikkert halvspillt konsert, men forsøkte å synge/hyle med godlåtene uansett. De spillte de gode gamle låtene, de nye låtene, samt at de toppet de fleste sangene med en heftig gitarsolo som gikk over i en ny sang. Greni er så sinnsykt energisk og spillekåt, at det ikke er mulig å stå stille, og det er vel akkurat dette som gjør at de gang på gang har blitt kåret til Norges beste live-band.
På slutten begynte jeg å bli redd. De hadde ikke spillt godlåta “Isabel” fra nyalbumet enda, og vi hadde akkurat klappet dem inn for tredje gang. Vi var flere som sto å ropte med det lille vi hadde igjen av stemme: “isabel! isabel! ISABEL!”. Bandet hadde nok regnet med å bli klappet inn tre ganger, for han sparte selfølgelig det beste til slutt.
“Nå skal vi skille den gode fansen fra den virkelig gode fansen” sier Greni rett før han starter introen til “isabel”. Jeg tar opp telefonen å ringer min søster, som har gitt meg streng beskjed: “Når Isabel kommer på, så har du med å ringe meg så jeg kan høre”. Tviler på at hun fikk med seg så mye, men herregud, jeg fikk frysninger enda jeg var så svett og sliten at de norske langrennsgutta ser pigg å frisk ut når de kommer i mål i forhold til hva jeg så ut som.
I alle fall, det var en episk konsert, kansje ikke helt på høyde med forrige gang, men ingen andre band blir noen gang å engasjere meg så mye som Big Bang klarer. Takk.
Arkivert under: Uncategorized | Tags: Big Bang, Edendale, Kjærlighet, Kjærlighetsorg, Musikk
Det er rart når man merker at noe er borte, selv om man har kastet det selv merker man plutselig at det er borte. Noe man kansje tar for gitt, eller regner med er der hele tiden, og har behov for. Det er rart hvordan man ser hvordan ting var, å skjønner at man egentlig ikke kan tenke seg å leve en dag uten. Så vil en del av deg prøve å få det tilbake, mens fornuften vet at man ble kvitt det av en grunn. Så er spørsmålet om grunnen for å bli kvitt det, var viktigere enn å få det tilbake ?
Dette spørsmålet surrer rundt i hodet mitt konstant for tiden, og til tider er svaret ja, på begge. Jeg føler meg egentlig naiv og dum, å kjenner at hele meg er ganske nedfor for tiden.
Jeg vil ikke ha det, men jeg kan ikke leve uten. Dette er forundelig. Det er tungt. Det er et dilemma. Det er trist. Men en ting er sikkert: Det er kjærlighet!
Heldigvis får jeg trøst fra Big Bang og “Edendale”.
Arkivert under: Uncategorized | Tags: Øl, Big Bang, Edendale, God stemning, Liverpool, Manchester United, Musikk
Noen dager går ting bare rette veien. Alt klaffer, ting ser ut til å føye seg etter dine ønsker, å så kommer godfølelsen. I dag er en sånn dag. Det er flere faktorer som har gjort dette til en slik dag:
- På bussen til jobb i dag hadde sjoføren vært så elskverdig å satt på musikk på alle høytalerne, det skjer bare ytterst skjelden. Allerede da kjente jeg et lite smil bre seg utover munnvikene.
- Jobben gikk usedvanlig knirkefritt. God stemning, hyggelige kunder og til tross for lite søvn var jeg opplagt.
- Så kommer høydepunktet! En usedvanlig spennende, knallgod fotballkamp mellom to bitre rivaler, Liverpool og Manchester United. Ingenting i verden føles bedre enn å vinne over United, sånn bortsett fra å regelrett ydmyke og GRUSE United med det ytterst tilfredstillende resultatet 1-4. Lykke!
- Så drar jeg på platesjappa å kjøper meg det nye Big Bang albumet, pluss noe mat og litt øl. lite som gir meg en så stor forventning og glede som å kjøpe ett nytt album fra verdens beste band (sånn bortsett fra å gruse united 1-4)
Så nå sitter jeg her, med et fårete smil rundt munnen, samtidig som Greni og Co. sender ut himmelsk musikk fra stereoen. Det at jeg sitter med en iskald pils å lesker meg med, er krona på værket, prikken over i-en, Torres/Gerrard på liverpool, FULLKOMMENT med andre ord.
Takk for en bra dag !
Etter nok en “våkeovernatt” med litt for mye kaffe, litt for mye tvserie, litt for mye spilling, alt for å komme meg på skolen tidsnok, har jeg en god følelse. Ikke fordi jeg kjenner en stor glede av å se klassen min, mattelærern eller skolen som sådan. Men for at jeg i natt oppdaget en ny artist. En ny sang. Å at jeg nå kan komme på skolen, å bruke tiden før alt starter med å ta headsette på meg, å lukke ut alt unødvendig bråk å mas fra unødvendig umodne klassekamerater.
Jeg kan lukke øynene, selv om klasserommet er befriende mørkt, å bare nyte. “None of us are free” synger Solomon Burke, med den feteste stemmen og mest laidbacke sounden siden jeg ikke kan huske sist. Hvofor har denne eminente artisten gått meg hus forbi? Aner ikke, men jeg er glad jeg har oppdaget ham. Groove å soul å flow å gud vet hva, JEG DIGGER DET !