Raymond løser verdensproblemer!

Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen. Big Bang rocker helt, helt sinnsykt.

Jeg husker forrige gang jeg var på Big Bang-konsert, det var på Driv i fjor sommer eller noe sånt. Jeg kunne ikke huske at jeg noen gang hadde opplevd noe så sykt, sykt bra før. Norges beste band rocker et fullstappet Driv til bristepunktet, og alt var bare kunge.

Et par uker etterpå skulle jeg på Iron Maiden konsert i Oslo, Valle Hovin, med 30 000 peeps samlet. Og det var kungebra det også, men med hånda på hjertet var den lille konserten med Greni på Driv faktisk råere. Nå kan man kansje ikke sammenligne 500 personer i et naust med 30 000 på en stadion. Men når sant skal sies var det mer trøkk og rock`n roll på driv den gangen. Derfor hadde jeg selfølgelig STORE forhåpninger til en ny episk konsert med mitt favorittband.

For litt over en uke siden kjøpte jeg den nye plata: Edendale, og satt med litt blandede følelser. Var dette så bra som gode gamle Big Bang ? Usikker, men jada, etter 8-10 gjennomhøringer satt jeg godt tilbakelent, med et smil om munnen. Jeg måtte bare gi plata litt tid. Plata blir bare bedre og bedre jo mer man hører på den.

Så var kvelden kommet, og vi hadde kommet oss til Driv. Denne gangen slapp man å stå i flere timer å vente før Greni og Co. så sitt snitt i å komme på scenen. De startet med krutt, og fortsatte med krutt. Jeg mistet stemmen etter sikkert halvspillt konsert, men forsøkte å synge/hyle med godlåtene uansett. De spillte de gode gamle låtene, de nye låtene, samt at de toppet de fleste sangene med en heftig gitarsolo som gikk over i en ny sang. Greni er så sinnsykt energisk og spillekåt, at det ikke er mulig å stå stille, og det er vel akkurat dette som gjør at de gang på gang har blitt kåret til Norges beste live-band.

På slutten begynte jeg å bli redd. De hadde ikke spillt godlåta “Isabel” fra nyalbumet enda, og vi hadde akkurat klappet dem inn for tredje gang. Vi var flere som sto å ropte med det lille vi hadde igjen av stemme: “isabel! isabel! ISABEL!”. Bandet hadde nok regnet med å bli klappet inn tre ganger, for han sparte selfølgelig det beste til slutt.

“Nå skal vi skille den gode fansen fra den virkelig gode fansen” sier Greni rett før han starter introen til “isabel”. Jeg tar opp telefonen å ringer min søster, som har gitt meg streng beskjed: “Når Isabel kommer på, så har du med å ringe meg så jeg kan høre”.  Tviler på at hun fikk med seg så mye, men herregud, jeg fikk frysninger enda jeg var så svett og sliten at de norske langrennsgutta ser pigg å frisk ut når de kommer i mål  i forhold til hva jeg så ut som.

I alle fall, det var en episk konsert, kansje ikke helt på høyde med forrige gang, men ingen andre band blir noen gang å engasjere meg så mye som Big Bang klarer. Takk.