Arkivert i: Poster
Nokre hoppar fallskjerm,
andre heng i fjell,
basehopp er farleg,
men dei gjer det likevel.
Fridykking er dristig,
det er også bokseringen,
eg driv òg ekstremsport
og hoppar av i svingen.
Jon Hjørnevik
Arkivert i: Poster | Stikkord: Club-sandwich, kaffe, Liverpool, lykke, the pacific, trening, verdensproblemer
Da har liverpool vunnet en deilig seier for en gangs skyld. Jeg har endelig etter 4 års opphold startet opp å trene igjen. “The pacific” levde opp til forventningene. I tilegg har jeg spist en perfekt hjemmelaget club-sandwich, sola har tittet fram i dag og kaffen jeg drikker smaker fortreffelig. I dag kan jeg ikke be om så mye mer, sånn bortsett fra at DU Linn dropper Barca, og tar deg turen til Oslo i stedet.
O lykke !
Etter at jeg flyttet til Oslo, er det spesielt 2 utesteder jeg har vært på, nemlig: Sosialen og Mono. Og må bare nevne med en gang, at begge er funky fete plasser.
Men det var ikke poenget med dette innlegget. Poenget var nemlig å informere dere om et nytt band, som jeg oppdaget nettopp på mono. På Mandag arragerte de nemlig “Deathmatch”. “Deathmatch” er en konkurranse mellom flere band, hvorpå de som får flest stemmer går videre til neste runde, semifinaler, og til slutt finale.
Jeg kom dit uten forventinger i det store å hele, men gikk hjem med et smil om munnen. Det var fire band som spillte denne kvelden, og de var egentlig ganske gode alle sammen, men det siste bandet, Brutus, skillte seg ut.
Musikken kan assoieres med Led Zeppelin, Ozzy Osbourne og jeg mener det var litt CCR inne i bildet også. Det var i alle fall god gammeldags rock/metal som ble spillt, og de gjorde det serdeles overbevisende.
Vist du vil høre noen av låtene deres, kan du laste ned en hel ep HER.
Arkivert i: Uncategorized
Ok, nå kan kanskje ikke 2 år sies å være _raskt_, men dog, here we go:
- Kjøp en dobbeltseng på finn.no for 1000 kr.
- Bruk den i godt og vel 2 år.
- Ta den med deg til Oslo, la den stå i noen måneder.
- Si til moren din at du har tenkt å legge den ut på finn.no for ca. 500 kr, hvorpå hun sier at du burde legge den ut for 1000 kr. for å sjekke markedet.
- Legg senga ut for 1200 kr.
- Selg den for 1200 kr.
- Angre på at du ikke la den ut for 2000 kr.
- Vær fornøyd med de 200 kronene du akkurat har tjent.
Ok, Her er greia.
3. Desember skulle jeg få besøk av noen gode venner fordi den 4. Desember skulle selveste Ronnie James Dio ha konsert på Rockefeller. Og my friends har bestillt billetter og alt.
I alle fall så tenkte jeg at det var på tide at jeg anskaffet meg billetter jeg, but guess what!? Nei, det var ikke utsolgt, men fuckings avlyst… Så nå må jeg nesten finne en annen konsert vi kan dra på (selvom det nok ikke blir like episk som Dio anyway) siden de har bestillt flybillett alt.
Noen som vet om en bra konsert i Oslo 3-4 eller 5. Des ???
Arkivert i: Poster
Tenkte jeg skulle delta i Thomas Moen sitt prosjekt: Mitt budskap til verden.
So here it goes:
K thx!
I dag kom det en jente bort til meg og spurte om jeg ville ha en kjærlighet på pinne. Jeg svarte nei.
Jeg er litt usikker på hvorfor jeg svarte nei. Kjærlighet på pinne er jo godt, men jeg tror jeg ble litt skremt av at det plutselig kom en vanlig jente å spurte om jeg ville ha det. Kanskje jeg har litt sosialangst med helt random folk, eller kanskje hun hadde forgiftet den med et eller annet ?
Jeg spurte henne hvorfor jeg plutselig skulle få en kjærlighet på pinne, og hun svarte at jeg så så trist ut og hun hadde så mange at hun ikke ble å spise de opp selv.
Jeg vet ikke om jeg egentlig så trist ut, for jeg følte meg ikke trist, men jeg måtte tenke litt etter: Er jeg egentlig trist ? Jeg kom frem til at jeg egentlig er ganske glad, men var litt sliten på det gitte tidspunktet.
Jeg hadde nemlig gått ganske mye og langt. Jeg har utforsket Oslo i dag. Dratt til plasser jeg ikke så ofte går til. Gjort meg kjent, men likevel har jeg endt opp med å komme til plasser jeg kjenner meg godt igjen. Jeg har liksom gått i en halvsirkel fra et midtpunkt, flere ganger, vist du klarer å forstå hva jeg mener.
I alle fall så var taktikken til denne jenta ganske god. For det hun gjorde, frembrakte et smil hos meg. Jeg smilte godt, og hun så det. Jeg tenker at hun kanskje tenkte at dagens gode gjerning var gjort, og jeg er vel egentlig enig i det, hun fikk meg jo til å smile, og et smil skal man aldri kimse av…
En ting til som har fått meg til å smile i dag, er et sitat fra Ibsen. Jeg tror det må være mitt favorittsitat fra den mannen. Jeg tenkte jeg skulle avslutte med det:
“Det er ikke grejdt at forstaa, hvor Skoen trykker, naar en ikke har den paa”
Han fikk virkelig sagt det.
Er det ikke rart hvordan jeg har kunnet se meg selv gå ned på mine knær, se deg inn i øynene og se at du skjønner hva jeg er i ferd me å gjøre ?
Måten jeg rekker hånden min fram til din, litt skjelvende, trekker den og deg forsiktig mot meg før jeg med litt gebrukken, men likevel bestemt stemme sier ordene ?
Er det ikke rart hvordan jeg kan kjenne følelsen i magen bare med tanken på dette? Følelsen som må komme når jeg venter på ditt svar. Forventningen, håpet og gleden rett
før du sier ja, eller nei. Følelsen av å ha spurt deg kjære, om du vil dele resten av ditt liv med meg og om du vil holde sammen med meg i gode og vonde dager.
Er det ikke rart hvordan jeg kan se for meg alt dette ? kjenne klumpen i magen, se for meg dine uttrykk, dine klær, ditt kroppsspråk, samtidig som jeg vet at dette mest sannsynlig ikke kommer til å skje. Samtidig som jeg vet at vi er over. Samtidig som jeg vet at det ikke er oss lenger. Selv om vi elsker. Selv om vi føler. Selv om vi vil ha
hverandre. Kanskje.
Hva var det egentlig som skjedde med oss ? Hva var det som stoppet oss ? Tenkte jeg logisk og rasjonelt ? Var det hjernen som fortalte meg at dette går ikke, du kan ikke tilgi for evig tid ?
Hvorfor lot jeg ikke hjertet si sin mening ? Hvorfor lot jeg ikke hjertet styre over hjernen ? Hvorfor ? Kanskje fordi sinnet også tok overhånd, eller kanskje fordi det var riktig ?
Jeg satt kanskje med en følelse av at til slutt, så blir det oss likevel, alt dette for bare å gi henne en følelse at det ikke går å ta meg for gitt. Gi henne en følelse av at jeg ikke tilgir eller godtar alt. At jeg ikke er her uansett hva som skulle skje. At hun også må jobbe for at ting skal fungere, selv om jeg ikke bestandig har jobbet like hardt.
Jeg sitter igjen med spørsmål. Jeg sitter igjen med minner. Jeg sitter igjen med en klump i magen. Jeg sitter igjen med kjærlighet. Jeg sitter igjen med håp. Jeg sitter igjen med håp som sakte drukner. Jeg sitter igjen med skuffelse. Jeg sitter igjen med takknemlighet for at jeg har fått lov. Jeg sitter igjen med frykt. Jeg sitter igjen, og jeg er redd.
Jeg sitter faktisk igjen, og det jeg gjør det alene.
